Hva er en norsketarianer? Norske råvarer, renvare og produsenter

Hva er en norsketarianer?

En norsketarianer velger først og fremst norsk mat. Men norsk opprinnelse er bare begynnelsen. Det er også verdt å spørre hvem som har produsert råvaren, hvordan den er foredlet, og hva maten faktisk inneholder.

NRK skriver om norsketarianeren. En som ikke nødvendigvis vil spise mindre kjøtt, men som helst vil spise norsk kjøtt og norske råvarer.

Ordet er nytt.

Tanken er gammel.

Før spiste vi først og fremst det som kunne dyrkes, fiskes og oppdrettes i nærheten. Ikke fordi vi hadde utarbeidet en matfilosofi. Det var bare slik hverdagen hang sammen.

Potetene lå i kjelleren. Melken kom fra gården. Kjøttet var verdifullt og ble brukt med omtanke.

I dag er avstanden mellom råvaren og måltidet blitt større. Derfor er det ikke så underlig at flere igjen spør hvor maten kommer fra.

Hvorfor velge norske råvarer?

Norske råvarer bidrar til å holde jordbruk, matproduksjon og fagkunnskap levende.

Bak en norsk gulrot, ost, fisk eller kjøttvare står det mennesker som dyrker, foredler, skjærer, salter, modner og baker.

Det handler om mat.

Men også om kunnskap.

Når produksjonen forsvinner, forsvinner ofte kunnskapen med den. Det er lettere å legge ned et ysteri, et slakteri eller et bakeri enn å bygge det opp igjen.

Å velge norsk kan derfor være en stille måte å støtte produsenter, håndverkere og matberedskap på.

Men det norske flagget på pakken forteller ikke hele historien.

Er norsk mat alltid ren mat?

Nei.

En norsk råvare kan bli til mange forskjellige produkter.

Den kan skjæres, kokes, saltes eller foredles med få ingredienser. Den kan også males opp, blandes med stivelse, aroma, stabilisatorer og andre tilsetninger før den kommer tilbake i en blank pakke.

Begge deler kan markedsføres som norsk.

Derfor bør vi ikke bare spørre hvor maten kommer fra.

Vi bør også spørre hva den består av.

Hva er renvare?

Renvarer er matvarer vi kan forstå.

En råvare skal gjerne fortsatt ligne på seg selv. Er den foredlet, bør det være gjort på en måte som er lett å forklare.

Kjøttdeig kan være kjøttdeig.

En pølse kan være kjøtt, fett, salt og krydder.

Et brød kan være mel, vann, salt og tid.

En ost kan være melk, kulturer, løpe og tålmodighet.

Det betyr ikke at all mat må være enkel. God mat kan være både sammensatt og krevende.

Men ingredienslisten bør ikke være mer innviklet enn maten trenger å være.

Hvem står bak maten?

Bak en god råvare står det alltid noen.

En bonde som kjenner jorden. En fisker som vet når fisken er best. En yster som følger melken gjennom årstidene. En slakter som kan bruke mer av dyret enn bare fileten. En baker som vet at tiden gjør en del av arbeidet.

Produsenten blir lett borte når maten først og fremst vurderes etter pris, proteininnhold og holdbarhetsdato.

Men maten begynner ikke i butikkhyllen.

Den begynner i jord, sjø og fjøs. Deretter går den gjennom hendene til mennesker som kan et fag.

Når vi kjenner produsenten, blir maten mindre anonym.

Det gjør noe med måltidet.

Bør vi spise mindre kjøtt?

Samtalen om kjøtt blir ofte redusert til et spørsmål om mengde.

Mer eller mindre.

Det er et viktig spørsmål, men ikke det eneste.

Vi bør også spørre hva slags kjøtt vi spiser. Hvor det kommer fra. Hvordan dyret er oppdrettet. Om hele dyret blir brukt. Og om kjøttet selges som råvare eller som et sterkt bearbeidet produkt.

Det er fullt mulig å spise mindre kjøtt og samtidig spise bedre kjøtt.

Det er også mulig å spise norsk kjøtt uten å tenke særlig mye over kvalitet, foredling eller dyrevelferd.

Ingen merkelapp løser alt.

Heller ikke ordet norsketarianer.

Norsk mat er mer enn opprinnelse

Norsk opprinnelse er en god begynnelse.

Men maten blir ikke god bare fordi den er norsk.

Kvalitet handler også om råvaren, jorden, fôret, sorten, rasen, sesongen og arbeidet som er lagt ned.

Det handler om å bruke hele råvaren. Om å unngå unødvendig bearbeiding. Om å gi produsenten en pris som gjør det mulig å fortsette.

Og det handler om å spise maten mens den fortsatt smaker av det den er.

Slik velger du norske råvarer og renvarer

Se etter et tydelig opphav.

Les ingredienslisten.

Spør hvem som har laget maten.

Velg råvarer i sesong når det er mulig.

Bruk gjerne litt mindre, men velg bedre råvarer og bruk dem godt.

Og når du finner en produsent som gjør ting ordentlig, kom tilbake.

Det er slik en matkultur holdes levende.

Ikke gjennom store ord.

Men gjennom små valg, gjort ofte.

Kanskje trenger vi ikke kalle oss norsketarianere.

Det holder å være litt mer interessert i maten, menneskene og stedet den kommer fra.