Relatert informasjon: Les mer denne historien på sloww.com | Youtube-versjon av historien
I en havn på Europas vestkyst ligger en mann i slitte klær i fiskebåten sin og døser i solskinnet. En velkledd turist tar bilder av den idylliske scenen. Turisten er bekymret for velferden til mannen i slitte klær.
Turist: "Skal du ikke ut på sjøen i dag? Føler du deg ikke bra?"
Fisker: "Jeg føler meg strålende. Jeg har aldri følt meg bedre."
Turist: "Men hvorfor drar du da ikke ut på sjøen?"
Fisker: "Fordi jeg allerede var ute på sjøen i morges."
Turist: "Fikk du en god fangst?"
Fisker: "Fangsten min var så god at jeg ikke trenger å dra ut en gang til. Jeg hadde fire hummere i kurvene mine og fanget nesten to dusin makrell. Jeg har til og med nok til i morgen og dagen etter."
Turist: "Jeg vil ikke blande meg inn i dine personlige saker, men bare tenk om du dro ut på sjøen i dag for en andre, tredje, eller kanskje til og med fjerde gang - og du fanger tre, fire, fem, kanskje til og med ti dusin makrell. Bare tenk på det!"
Fisker: "Og så?"
Turist: "Du drar ut på sjøen ikke bare i dag, men i morgen og dagen etter, ja, på hver gunstige dag to, tre eller kanskje fire ganger."
Fisker: "Og så?"
Turist: "Senest om ett år ville du kunne kjøpe en motor, om to år en andre båt, om tre eller fire år kan du ha en liten tråler - med to båter eller tråleren ville du fange mye mer. En dag ville du ha to trålere."
Fisker: "Og så?"
Turist: "Du kunne bygge et lite kjølelager, kanskje et røykeri, snart etter en marineringsfabrikk, fly rundt med din egen helikopter, oppdage fiskestimer og gi ordre til trålerne dine."
Fisker: "Og så?"
Turist: "Du kunne kjøpe fiskerettigheter for laks, åpne en fiskerestaurant, eksportere hummer direkte til Paris uten mellommann, og så..."
Fisker: "Og så?"
Turist: "Da kan du slappe av her i havnen med sinnsro, døse i solskinnet og se ut over det praktfulle havet."
Fisker: "Men det er jo det jeg gjør nå. Jeg slapper av her i havnen med sinnsro, døser i solskinnet og ser ut over det praktfulle havet."
Turisten ble tankefull og gikk sin vei, for han pleide å tenke at han jobbet for at han en dag ikke skulle trenge å jobbe mer - og det var ikke et spor av medlidenhet igjen i ham for fiskeren i slitte klær, bare litt misunnelse.