Anekdote til senking av arbeidsmoralen
I en havn på Europas vestkyst
ligger en mann i slitte klær
i fiskebåten sin og døser i solskinnet.
En velkledd turist stopper opp.
Han tar bilder av den idylliske scenen,
men blir også litt urolig.
Han bekymrer seg for fiskerens velferd
Turisten:
Skal du ikke ut på sjøen i dag?
Føler du deg ikke bra?
Fiskeren:
Jeg føler meg strålende.
Jeg har aldri hatt det bedre.
Turisten:
Men hvorfor drar du da ikke ut på sjøen?
Fiskeren:
Fordi jeg allerede var ute i morges.
Turisten:
Fikk du en god fangst?
Fiskeren:
Så god at jeg ikke trenger å dra ut igjen.
Jeg hadde fire hummere i teinene
og nesten to dusin makrell.
Det holder til i dag, i morgen
og dagen etter også.
Turisten:
Jeg vil ikke blande meg,
men bare tenk om du dro ut en gang til i dag.
Eller to. Kanskje tre.
Tenk om du fanget tre, fire, fem –
ja, kanskje ti dusin makrell.
Fiskeren:
Og så?
Turisten:
Da kunne du dra ut hver dag det var vær.
To, tre – kanskje fire ganger daglig.
Fiskeren:
Og så?
Turisten:
Om ett år kunne du kjøpt motor.
Om to år en båt til.
Om tre eller fire år en liten tråler.
Med to båter – eller en tråler –
ville fangstene øke kraftig.
Fiskeren:
Og så?
Turisten:
En dag kunne du hatt to trålere.
Bygd kjølelager. Kanskje et røykeri.
Senere en foredlingsfabrikk.
Du kunne fly rundt i ditt eget helikopter,
finne fiskestimer
og gi ordre til flåten din.
Fiskeren:
Og så?
Turisten:
Du kunne kjøpt lakserettigheter,
åpnet fiskerestaurant,
eksportert hummer direkte til Paris
uten mellomledd.
Fiskeren:
Og så?
Turisten:
Da kunne du slappe av her i havnen.
Med sinnsro.
Døse i solskinnet
og se ut over det praktfulle havet.
Fiskeren:
Men det er jo det jeg gjør nå.
Jeg slapper av her i havnen,
døser i solskinnet
og ser ut over havet.
Turisten ble stående et øyeblikk.
Så gikk han videre.
For han pleide å tenke
at han jobbet hardt
for en dag å slippe å jobbe mer.
Og det var ikke et spor av medlidenhet igjen.
Bare en stille, uventet misunnelse.
VIDERE LESNING: