Det fine med urter er at de sjelden trenger å dominere. Ofte er det nok med litt persille over fisken, noen blader basilikum i salaten, eller en kvist timian i gryten. De gjør maten klarere. Noen ganger friskere. Andre ganger dypere og mer samlet.
Under har vi samlet de mest kjente urtene. Og oppskrifter og tips på bruk,
Basilikum
Det er noe med basilikum og tomat. Ikke som en regel, mer som en erfaring. De finner hverandre. Bladene er myke. Smaken er mild, med en liten varme. Den tåler lite, så den får komme inn helt på slutten. Nesten som et punktum. Riv den over en salat. Eller la den ligge i en enkel saus med gode tomater og litt olje.
Oregano
Oregano er mer rett frem. Den har litt motstand i seg. Litt bitterhet som gjør at sødmen i tomater ikke tipper over.Den får gjerne være med fra starten. Tåler varme. Setter seg i retten.En pizzasaus uten oregano blir fort litt flat. Med oregano skjer det noe.
Persille
Persille blir ofte tatt for gitt. Den ligger der. På benken. I bunten sin. Men den gjør en jobb få andre gjør. Den rydder opp. Løfter frem det som allerede er der. Finhakket over fisk. I en saus. Eller rørt med hvitløk og sitron til noe så enkelt som en gremolata.
Rosmarin
Rosmarin lukter nesten mer enn den smaker. Litt som skog. Litt harpiks. Den trenger tid og varme. Og noe fett å lene seg på. Lam, poteter, en stek i ovnen. Bruker du for mye, tar den over. Bruker du akkurat nok, gir den retning.
Timian
Timian snakker lavt. Den legger seg inn i det som allerede skjer. Binder det sammen. Gryter, supper, kraft. Alt som får stå litt. En kvist eller to er ofte nok. Du merker den ikke med en gang, men du merker når den mangler.
Til slutt
Det er lett å tenke på urter som pynt. Noe grønt på toppen. Men det er ikke der de gjør jobben sin. De virker best når de får være en del av smaken. Ikke noe ved siden av, men noe i.